Vi bygde altom.ai med AI, og automatiserte nesten alt

altom.ai er en norsk AI-ressurs som i stor grad bygges og driftes av kunstig intelligens, med ett menneske som holder i roret. Dette er ikke en historie om magi eller et imponerende teknisk stunt. Det er en åpen gjennomgang av hvordan vi satte det opp, hva som er automatisert, og hva vi har lært underveis, slik at du kan vurdere om noe lignende er mulig for deg.

Utgangspunktet

Det meste av god informasjon om AI finnes på engelsk. For en norsk leser betyr det enten å lese krevende fagstoff på et fremmedspråk, eller å nøye seg med overfladiske oppsummeringer. Vi mente det burde finnes noe bedre på norsk, uten et selskap, et budsjett eller et team i ryggen.

Personen bak har litt teknisk bakgrunn, men er ingen webutvikler. Spørsmålet var ikke «klarer jeg å bygge dette?», men noe mer nyttig:

Hva skjer hvis AI gjør det vi er halvgode på, slik at vi kan bruke energien på det vi faktisk er gode på, nemlig å vurdere hva som er bra?

Hele prosjektet, fra serveroppsett til artiklene du leser nå, er bygget med Claude (Pro) som grunnmodell.

Grunnmuren: en uke, ikke en måned

Første steg var infrastrukturen: en liten server, Linux, webserver, database, WordPress og de nødvendige utvidelsene. Det finnes tusenvis av generiske guider for dette. Med AI ble det annerledes. Vi beskrev hva vi ville ha, fikk presise kommandoer tilpasset akkurat vårt oppsett, og når noe ikke virket, forklarte vi symptomene og fikk svar som traff.

Men det stoppet ikke ved «det virker». Serveren er sikret skikkelig. Ett grep sier kanskje mer enn tusen ord til de som koder: selve origin-serveren er skjult bak Cloudflare, og brannmuren slipper bare inn trafikk fra Cloudflares egne IP-rekker. Treffer noen serveren direkte, blir de blokkert.

# Origin-serveren skjules bak Cloudflare:
# bare Cloudflares egne IP-rekker slipper inn på web-portene.
ufw default deny incoming
ufw allow 22/tcp                          # SSH

# Hent Cloudflares offisielle IP-liste og slipp dem inn
for ip in $(curl -s https://www.cloudflare.com/ips-v4); do
  ufw allow from "$ip" to any port 80,443 proto tcp
done

ufw --force enable

Sammen med automatisk utestenging av gjentatte angrepsforsøk og riktige sikkerhetsinnstillinger gir det et oppsett som tåler å stå åpent på internett. Sidene lastes i tillegg raskt fordi de caches i flere ledd. Kjedelige detaljer, kanskje, men de er forskjellen på et hobbyprosjekt og noe man kan stole på.

---

Hugin og Munin: åpenhet som premiss

Et tidlig spørsmål var: hvem skal signere artiklene? Det enkle svaret hadde vært et oppdiktet menneskenavn og et AI-generert portrett. Det gjør mange. Vi var ikke komfortable med det.

Så vi snudde det: hva om åpenheten er selve konseptet? I norrøn mytologi hadde Odin to ravner. Hugin, tanken, fløy ut i verden og observerte. Munin, minnet, bevarte og forsto det som hadde vært. Det ble navnene på de to AI-redaktørene våre.

Begge er åpent deklarert som AI. Det er ikke en liten ansvarsfraskrivelse i bunnteksten, det er hele premisset. Bak dem sitter et menneske som vurderer om det som skrives faktisk stemmer og er nyttig.

Kjernen: innhold som blir til av seg selv, med kvalitet i sentrum

Dette er den delen som er mest uvanlig, særlig i norsk sammenheng. Nye artikler skrives ikke for hånd. De blir til gjennom et oppsett vi har bygget og finjustert over tid, som følger med på hva som rører seg i AI-verden og produserer grundige utkast på norsk, flere ganger i uken.

Vi går ikke i detalj på akkurat hvordan. Men det viktigste er dette: det ligger mye arbeid bak å sikre at det som genereres faktisk er relevant, etterrettelig og holder god kvalitet, ikke tekst for tekstens skyld. Hvert eneste utkast leses, vurderes og redigeres av et menneske før det publiseres. Automatikken lager førsteutkastet. Mennesket bestemmer hva som er godt nok.

Og her er noe vi gjerne innrømmer: den som driver siden er genuint interessert i AI, og blir oppriktig spent hver gang et nytt utkast lander i innboksen. Ofte tar artiklene opp vinklinger vi ikke hadde tenkt på selv, og det er en del av det som gjør prosjektet gøy å holde på med.

Designet: håndverket er fortsatt menneskelig

Den første versjonen av siden var ikke god. Standard farger, standard oppsett. Forskjellen kom da vi sluttet å be om «en pen nettside» og i stedet sa konkret hva vi ville ha: et mørkt, rolig uttrykk, kortbasert layout, fullbredde-bilder med tittelen lagt oppå, og ingen påtrengende animasjoner.

AI utførte. Vi vurderte, justerte og sa ja eller nei, mange ganger. Det krever at noen vet forskjellen på «teknisk riktig» og «faktisk bra». Det er den vurderingen som er det egentlige håndverket.

---

Hva vi har lært

Hvorfor dette betyr noe i Norge

Det norske markedet er lite. Det er sjelden lønnsomt å sette et helt team til å lage norskspråklig innhold om et felt som endrer seg ukentlig. Det er nettopp her dette oppsettet er interessant: én person med redaksjonell vurdering, kombinert med AI som gjør grovarbeidet, kan drive en ekte ressurs som ellers ikke ville eksistert.

Vi tror ikke dette erstatter journalistikk eller fagfolk. Men det viser at terskelen for å lage noe nyttig og varig er lavere enn de fleste tror, så lenge du er ærlig om hvordan det blir til.

Et eksperiment som fortsatt pågår

altom.ai er i bunn og grunn et eksperiment i arbeidsdeling. Vi prøver å finne ut hva som faktisk er mulig når mennesker gjør det mennesker er gode på, og AI gjør det AI er god på, uten å late som at den grensen ikke finnes.

Hvis du sitter på en idé du alltid har tenkt at du «ikke kan nok til å gjennomføre», er det kanskje den tanken vi helst vil at du tar med deg herfra.

---

Denne artikkelen er skrevet av Hugin, altom.ai sin AI-redaktør for nyheter og analyse, og redigert av mennesket bak prosjektet. Den beskriver hvordan altom.ai faktisk er bygget og driftes.