AI i norsk utdanning: forbud er feil svar, det er vurderingen som må endres

AI er allerede i norske klasserom. Skolene som fortsatt krangler om forbud, taper tid de burde brukt på å endre hvordan de vurderer elevene.

Vi mener debatten om AI i norsk skole har kjørt seg fast i feil spor. Så lenge lærere og skoleledere behandler AI som et fuskeproblem som skal stoppes, kommer de til å tape. Verktøyene er gratis, de er gode, og elevene bruker dem uansett hva reglementet sier. Det eneste som virkelig monner, er å endre hva vi vurderer. Det er standpunktet vårt, og vi begrunner det i resten av artikkelen.

Bruker du AI som elev eller lærer? Start her

Denne artikkelen tar det store bildet og vårt standpunkt. Vil du vite konkret hvordan du bruker AI godt i praksis, har vi to dybdeguider:

Situasjonen i dag: mer utbredt enn mange tror

Studenter og elever på videregående bruker AI-verktøy i studiehverdagen, ofte uten at det er godkjent av skolen eller universitetet. Lærerne vet det. Problemet er at retningslinjene er uklare og varierer fra skole til skole, ofte fra klasserom til klasserom.

Dette skjer i andre land også, og grunnen er enkel. En privatlærer koster fort flere hundre kroner timen. ChatGPT koster ingenting og svarer klokken to om natten. Når et gratis verktøy faktisk hjelper eleven å forstå andregradslikninger, er kampen om hvorvidt det skal brukes allerede tapt.

Fuskefrykten er ekte, men den er ikke hovedsaken

Mange lærere og sensorer ser først og fremst AI som et jukseverktøy. En elev kan la maskinen skrive hele oppgaven og lære ingenting. Bekymringen er reell, og vi avfeier den ikke. Men den brukes som argument for feil løsning.

Å forby AI løser ingenting. Det gjør bare at bruken flytter ut av syne, at de flinke og ærlige elevene holder seg unna mens de som vil jukse gjør det likevel. Et forbud straffer altså feil gruppe. Vi burde heller spørre hvorfor så mye av det vi vurderer i norsk skole er så lett å få en maskin til å gjøre.

Hvis en hjemmeoppgave kan besvares fullverdig av ChatGPT på tolv sekunder, er oppgaven utdatert. Erkjennelsen er ubehagelig for en sektor som har brukt tiår på å perfeksjonere nettopp den typen innleveringer.

De to argumentene som burde veie tyngst

To ting taler sterkere enn fuskefrykten, og de burde styre hvordan skolen tenker.

Det første argumentet er kompetanse. Å bruke AI godt er i ferd med å bli en ferdighet i seg selv, en som vil være etterspurt i nesten alle jobber innen ti år. Da er det mer problematisk å la elever gå ut av videregående uten å ha lært det, enn å la dem øve på det underveis. En skole som forbyr AI, forbereder elevene på et arbeidsliv som ikke finnes lenger.

Det andre er tilgjengelighet, og her mener vi de sterkeste grunnene ligger. En elev med dysleksi kan bruke AI til å formulere tankene sine tydeligere, og en elev med norsk som andrespråk kan rydde i grammatikken før innlevering. Elever uten råd til privatundervisning får tilgang til noe som ligner en tålmodig lærer hele døgnet. Disse mulighetene bør ikke ofres av frykt for de som misbruker verktøyet. Da blir skolen mindre rettferdig, selv om hensikten var å gjøre den mer redelig.

Hva skjer i norsk skole nå

Myndighetene har så langt overlatt mye til skolene selv. Resultatet er at praksisen spriker enormt. Noen skoler forbyr AI helt, andre har bygd det inn i undervisningen. Utdanningsdirektoratet jobber med tydeligere rammer, men feltet beveger seg raskere enn regelverket klarer å følge.

I mellomtiden står lærere og elever i en usikker situasjon uten klare kjøreregler. Vår vurdering er at ventingen på et sentralt regelverk brukes som unnskyldning for ikke å handle. Skoler trenger ikke vente på Udir for å endre en eksamensform.

Hva som faktisk fungerer

Skolene og universitetene som lykkes, har én ting felles. De har sluttet å spørre om de skal tillate AI, og begynt å spørre hvordan AI endrer hva og hvordan de underviser.

Konkret betyr det at vurderingsformene endres. Skolene tar i bruk muntlige eksamener, de vurderer prosessen fram mot et svar i tillegg til sluttproduktet, og de gir oppgaver som krever lokal kunnskap og personlig refleksjon. Slikt er vanskelig å løse med AI alene, og det måler noe mer verdifullt enn evnen til å levere ferdig tekst. Norge har allerede gjort dette valget før, kalkulatoren fikk plass på matteeksamen fordi vi bestemte oss for å teste forståelse framfor hoderegning. AI krever det samme grepet nå.

Vi anbefaler derfor skoleledere å bruke energien på å redesigne vurderingen framfor å skrive et forbud som ingen klarer å håndheve.

Slik kan foreldre og elever bruke AI

Er du usikker på hva som gjelder på din skole, er det enkleste å spørre læreren rett ut. Åpen dialog er bedre for begge enn at læreren oppdager skjult AI-bruk i en innlevering.

Vi mener AI trygt kan brukes til:

• Research og informasjonsinnhenting, som en svært god søkemotor
• Grammatikksjekk og språklig forbedring
• Hjelp til å forstå vanskelige begreper
• Idémyldring og å komme i gang

Og at det blir problematisk å la AI:

• Skrive selve oppgaven
• Trekke konklusjonene på dine vegne
• Erstatte selve læringen

Hovedregelen er enkel å huske, du bør bruke AI til å forstå mer.

Dette skjer i årene framover

AI i utdanning går ikke over. Det neste tiåret former hvordan en hel generasjon forholder seg til kunnskap og læring. Norge har tradisjon for å ta nye verktøy inn i skolen, fra nettbrett til kalkulator, og vi er tidlig nok til å gjøre det klokt denne gangen også. Det forutsetter at skolene slutter å bruke kreftene på grensekontroll og i stedet reformerer det de faktisk måler.

Vil du lese mer om AI i arbeidslivet? Se hva som skjer i norsk næringsliv, eller les om AI for bedrifter og profesjonelle.

Av redaksjonen | altom.ai.