At ChatGPT husker hva du skriver i chatten, er én ting. At appen følger med på hvert klikk og tastetrykk mens du jobber, er noe ganske annet. Det er akkurat det den nye funksjonen «Computer History» gjør, og det er verdt å stoppe opp før du takker ja.
Hva som faktisk er lansert
Ifølge The Verge har ChatGPTs skrivebordsapp for macOS fått en funksjon kalt Computer History. Den gjør handlingene dine på maskinen om til data appen kan lære av: den registrerer hvordan du jobber, foreslår automatiseringer og kan plukke opp oppgaver du forlot halvferdig.
I praksis bygger den opp en tidslinje over aktiviteten din. Både ChatGPT og kodeverktøyet Codex kan slå opp i den senere, slik at assistenten har kontekst om hva du holder på med. The Verge beskriver at funksjonen sporer klikk og tastetrykk for å få det til.
Poenget fra OpenAIs side er lett å forstå. En assistent som ser at du hver mandag limer de samme tallene fra en nettside inn i et regneark, kan tilby å gjøre det for deg. En som ser at du begynte på en e-post og aldri sendte den, kan minne deg på den. Det er den «den kjenner meg»-følelsen hele bransjen jager etter.
Hvorfor dette er mer inngripende enn vanlig chat-historikk
Forskjellen fra før er verdt å ta inn over seg. Til nå har ChatGPT stort sett bare sett det du bevisst har gitt den: teksten du limer inn, filene du laster opp, spørsmålene du stiller. Du bestemmer hva som havner i chatten.
Computer History flytter grensen. Nå lagres også det du ellers gjør på maskinen mens appen er i gang. Klikk og tastetrykk fanger opp mer enn du tenker over: passord du taster, private meldinger i andre programmer, nettsider du besøker på fritiden, tall fra dokumenter som slett ikke skulle i nærheten av en skytjeneste.
Dette treffer et vondt punkt. Anthropic-sjefen Dario Amodei sa nylig at motstanden mot AI «i bunn og grunn er en tillitskrise», ifølge TechCrunch. Funksjoner som stille utvider hva som logges på din egen maskin, gjør neppe den krisen mindre.
Hva du bør tenke gjennom før du slår den på
Rådet vårt er nøkternt: ikke skru på Computer History på en maskin der du blander jobb og privatliv, med mindre du vet nøyaktig hva som samles inn og hvor det lagres. For de fleste er gevinsten, litt smartere forslag, liten mot risikoen ved å ha en løpende logg over alt du foretar deg.
Bruker du en jobb-Mac, blir det ekstra sammensatt. Da står ditt eget personvern på spill, sammen med arbeidsgivers data, kunders opplysninger og eventuelle taushetsbelagte dokumenter. En funksjon som logger klikk og tastetrykk, hører hjemme i en samtale med IT-avdelingen før du aktiverer den. Vi har skrevet mer om hvor mye en arbeidsgiver kan hente ut fra det du gjør i AI-verktøy, i gjennomgangen vår av innsyn, logging og personvern på jobben. Hovedregelen holder uansett: gå ut fra at det du gir fra deg til en skytjeneste, kan bli lagret et sted du ikke ser.
Et mønster som gjentar seg
Computer History er del av en større bevegelse der AI-assistentene skal handle på egne vegne. For at en assistent skal kunne ta over oppgaver, må den vite hva du pleier å gjøre, og da trenger den data om nettopp det. Jo mer selvstendig verktøyet skal bli, desto mer vil det be om å få se.
Det er en byttehandel du selv må ta stilling til. Vil du ha en assistent som kjenner rutinene dine godt nok til å utføre dem, godtar du samtidig at rutinene dine registreres. For noen er det verdt det. Innvendingen vår er at OpenAI legger opp til at du sier ja før du rekker å tenke over prisen. Hvordan de ulike assistentene faktisk håndterer data og selvstendige oppgaver, har vi gått gjennom i sammenligningen av AI-assistenter.
Foreløpig gjelder funksjonen bare Mac-appen. Sitter du på Windows eller bruker ChatGPT i nettleseren, er den ikke aktuell ennå. Men mønsteret er tydelig nok til at det lønner seg å venne seg til å lese hva en ny AI-funksjon egentlig ber om, før du trykker ja.
