OpenAI ruller denne uken ut ChatGPT Health til alle amerikanske brukere, med mulighet til å koble sammen journaler, Apple Health og treningsdata. Funksjonen har ikke kommet til Norge, men nordmenn spør allerede AI om utslett, blodprøver og bivirkninger hver dag. Spørsmålet er hvordan du gjør det uten å ta en dårlig avgjørelse.
Folk googler symptomer, og nå spør de en chatbot i stedet. På noen områder er det en forbedring. På andre områder kan det føre deg galt av sted. En AI kan forklare et fremmedord fra prøvesvaret ditt bedre enn et søk fullt av reklame og skremselshistorier. Men den kan også gi et skråsikkert svar på noe den ikke har grunnlag for, og den har ingen informasjon om akkurat din kropp med mindre du oppgir den.
Hva ChatGPT Health faktisk er
OpenAI beskriver Health som en mer helsefokusert versjon av ChatGPT, der amerikanske brukere kan koble til journalene sine og data fra tjenester som Apple Health, Function og MyFitnessPal. Selskapet hevder modellene presterer bedre på helsespørsmål enn før. Slike påstander kommer fra leverandøren selv og bør leses med skepsis inntil uavhengige tester foreligger.
For oss i Norge gjelder ikke koblingen til journaldata. Du kan bruke vanlige ChatGPT, Claude eller Copilot til helsespørsmål, men da limer du selv inn det du vil dele. Det du limer inn, er blant de mest sensitive opplysningene du har, og det bør du tenke over.
Dette kan AI hjelpe deg med
AI er god på å oversette fra fagspråk til vanlig norsk i helsesammenheng. Får du et prøvesvar med forkortelser og referanseområder du ikke forstår, kan en chatbot forklare hva CRP er, hva et Hb-tall betyr og hvorfor legen kanskje reagerer på en verdi. Det gjør deg til en bedre samtalepartner når du faktisk snakker med legen.
Den er også nyttig til å forberede en konsultasjon. Skriv inn plagene dine og be om en liste med spørsmål du bør stille fastlegen, så slipper du å komme på det viktigste først på vei ut døra. Samme logikk gjelder for å tolke et pakningsvedlegg eller få forklart en diagnose i klartekst i etterkant. Vi har skrevet om nettopp den ferdigheten i guiden om å få AI til å lese og forklare dokumenter, og prinsippet er det samme her.
Et konkret eksempel: du har fått blodprøvesvar på Helsenorge og forstår halvparten. I stedet for å gå i panikk over ett tall som ligger litt utenfor normalen, kan du be AI forklare hva verdien betyr, hvor vanlig et lite avvik er, og hva som eventuelt kan forklare det. Poenget er å forstå nok til å stille de riktige spørsmålene neste gang du er hos legen.
Grensene for hva AI kan svare på
En chatbot skal ikke stille diagnoser, og den skal ikke avgjøre om du trenger legevakt. Den kan ikke undersøke deg, den kan ikke kjenne på magen din, og den mangler teften en lege bruker for å skille det ufarlige fra det alvorlige. Ved akutte symptomer, brystsmerter, pustebesvær, plutselig lammelse eller kraftig blødning ringer du 113. Ved tvil om noe haster, ringer du legevakt på 116117.
Chatboter er laget for å svare hjelpsomt, og de gir ofte beroligende svar i tilfeller der du burde oppsøkt lege. Beskriver du symptomer, kan svaret bli en trygg og velformulert forklaring som får deg til å vente en dag for lenge. Den motsatte fella finnes også, at du skriver litt for dramatisk og får en liste over skrekkscenarioer. Begge deler er grunner til å bruke AI som oppslagsverk og la avgjørelsene tas et annet sted.
Slik beskytter du helseopplysningene dine
Helseopplysninger er den mest sensitive kategorien personopplysninger som finnes, både etter norsk lov og GDPR. Når du limer inn journalnotater, prøvesvar eller detaljer om psykisk helse i en chatbot, sender du dem til en amerikansk leverandørs servere. På gratiskontoer kan det du skriver bli brukt til å trene modellene videre, med mindre du har skrudd det av.
Vi råder deg til å anonymisere før du limer inn. Fjern navn, fødselsnummer og andre detaljer som knytter teksten til deg. Skru av modelltrening i innstillingene. Og ikke bygg opp en samtalehistorikk som samlet sett tegner et komplett bilde av helsen din. Vi har gått grundig gjennom hva som faktisk lagres i artikkelen om ChatGPT og dataene dine, og for helseopplysninger er de rådene ekstra viktige.
Trygg bruk av AI til et helsespørsmål
Steg 1: Anonymiser.
Fjern navn, personnummer og alt som direkte identifiserer deg før du limer inn noe.
Steg 2: Be om en forklaring.
Spør hva et tall eller begrep betyr. Unngå å spørre om du er syk eller hva du bør gjøre.
Steg 3: Be om spørsmål til legen.
La AI hjelpe deg å forberede konsultasjonen. Den erstatter ikke selve timen hos legen.
Steg 4: Sjekk mot en pålitelig kilde.
Kryssjekk mot Helsenorge eller Felleskatalogen før du stoler på noe.
Steg 5: Ved tvil, ring.
Legevakt 116117, akutt 113. Aldri la en chatbot avgjøre om noe haster.
Hvem AI passer best for
For den som er nysgjerrig, tåler nyanser og bruker AI som et startpunkt, er dette et reelt løft over vanlig googling. For den som er engstelig av natur og lett lar seg skremme eller berolige av et selvsikkert svar, kan det gjøre mer skade enn nytte. Vurder hvilken av disse gruppene du selv hører til, før du begynner å bruke AI til helsespørsmål.
ChatGPT Health er et tegn på hvor dette går: helse blir et av de store bruksområdene for AI, og presset for å koble til journaler og treningsdata kommer også hit etter hvert. Når det skjer, blir personvern og tillit enda viktigere enn nytten i seg selv. Inntil videre bør du behandle svarene som råd fra en velinformert venn uten legeutdanning, og du bør ikke ta avgjørelser på grunnlag av dem alene.
