Søker du etter AI på norsk i App Store, får du et langt treff. Appene heter «AI Chat Bot Norsk», «ChatGPT på norsk», «KI Chatbot på Norsk» og «Chatto - Chatbot AI Norsk». De har norsk beskrivelse, norske skjermbilder og norsk navn, og de koster ingenting å laste ned.
Vi hentet ut alle norske AI-apper vi kunne finne, og gikk gjennom dem én for én. Ordet «norsk» i disse appnavnene forteller hvilke søkeord utviklerne har valgt. Det sier ingenting om produktet, selskapet eller språkstøtten. Av 57 utgivere står ingen i Enhetsregisteret, og de dyreste tar over 6 000 kroner i året for tilgang til teknologi de leier fra OpenAI og Google.
Hele datasettet ligger åpent, med kilde på hver linje: Norske AI-apper i App Store.
Slik gjorde vi det
Vi søkte gjennom norsk App Store med seksten ulike søk mot Apples egen søke-API, og fikk 462 unike apper. Av dem hadde 71 et norsk-ord i selve appnavnet. 58 hadde både et norsk-ord og et AI-ord, og de utgjør datasettet.
Kriteriet er bevisst mekanisk, slik at hvem som helst kan gjenskape utvalget og etterprøve tallene. For 49 av de 58 fikk vi lest hele appsiden med priser og personvernopplysninger. De 49 dekker 99,8 prosent av alle brukervurderinger i utvalget, altså så godt som alle appene noen faktisk bruker.
Eierskapet er slått opp mot Brønnøysundregistrenes åpne API. Vi kontrollerte først at oppslaget virker ved å søke på selskaper vi kjenner svaret på, før vi konkluderte med at et treff manglet.
Ingen av utgiverne bak de norske AI-appene er registrert i Norge
De 58 appene har 57 forskjellige utgivere. Ingen av dem finnes i Enhetsregisteret.
Navnene forteller hvor de holder til. «AI Chat Bot Norsk - Genie AI» med 1 442 vurderinger er utgitt av APPNATION YAZILIM HIZMETLERI TICARET ANONIM SIRKETI, som er et tyrkisk aksjeselskap. «ChatGTP Norsk - KI Chatbot» med 858 vurderinger står på en kinesisk privatperson. «Gamm.AI Norsk - AI Chatbot» er utgitt av LAUREL FOOT & ANKLE CENTER, LLC, en amerikansk fotklinikk. Et titalls av appene tilhører kinesiske selskaper med navn på formen «Network Technology Co., Ltd.».
Det er ikke ulovlig å selge en app til nordmenn fra utlandet, og det er heller ikke poenget her. Poenget er at appene bruker nasjonalitet som salgsargument, mens de eneste opplysningene som faktisk knytter dem til Norge, er navnet og beskrivelsen.
I hele utvalget på 71 apper fant vi én utgiver registrert i Norge: Goodberry AS i Oslo, organisasjonsnummer 914 082 560. Appen deres heter «Røst - Diktering på norsk», og den bruker ikke ordet AI i navnet.
Prisen ligger i ukesabonnementet
Alle 58 appene er gratis å laste ned. 33 av de 49 vi fikk lest, selger tilgang per uke.
Ukesprisen er avgjørende for hva du ender med å betale, fordi den ser liten ut og blir en helt annen sum når du regner den om. 129 kroner i uka er 6 708 kroner i året. Til sammenligning koster ChatGPT Plus 249 kroner i måneden, altså 2 988 kroner i året, og OpenAI tilbyr ingen ukespris i det hele tatt. Det gjør heller ikke Google Gemini, Claude eller DeepSeek.
Forskjellen kommer tydelig fram inne i én og samme app. «ChatBox - AI-Chatbot på norsk», den mest populære i utvalget med 5 009 vurderinger, selger ukestilgang til 129 kroner og årstilgang til 249 kroner. Regnet over et år er ukesabonnementet 27 ganger dyrere enn årsabonnementet, for det samme innholdet. Du havner på ulik pris avhengig av hvilken knapp du trykker.
«AI Chat Bot Norsk - Genie AI» har en prisvariant som er verdt å se nærmere på. Der ligger «Yearly Unlimited» på 499 kroner, mens «Yearly Unlimited Discounted» koster 1 290 kroner. Rabatten er dermed 791 kroner dyrere enn full pris, og navnene er utviklerens egne, hentet ordrett fra App Store.
«Norsk» står bare i navnet du ser
Hver app har et teknisk navn som utvikleren bruker internt, og som ikke kan markedsføres bort. Der nevner 57 av de 58 appene ikke Norge.
«ChatGPT på norsk» heter com.tensift.Chatty. «ChatBox - AI-Chatbot på norsk» heter genius.chat. «ChatGTP: norsk AI» heter com.chataine.apps, og filnavnet på personvernerklæringen som følger den, bærer også navnet ChatAIne. Appen har altså et helt annet navn i utviklerens eget system enn det norske kunder ser i butikken.
Antallet språk peker i samme retning. Appene i utvalget støtter i snitt 27 språk, og 41 av dem støtter tjue eller flere. Dette er ikke norske apper med norsk som hovedspråk, men flerspråklige apper der den norske utgaven er én av mange oversettelser, markedsført som om Norge var utgangspunktet.
Elleve av appene låner i tillegg et merkenavn de ikke eier. Fem bruker en variant av ChatGPT, blant dem «ChatGTP Norsk», «ChatGDP : Norsk KI Chat» og «ChatGTP - Norsk KI-chat». To bruker Gemini, stavet «Gemimi» og «Genimi», og to bruker Midjourney, stavet «Midjournoy» og «Midjaurney». Feilstavingene er ikke tilfeldige, og de fanger opp folk som søker etter det ekte produktet.
Fire selskaper deler samme OneDrive-konto
Fire av appene oppgir hvert sitt selskap som utgiver, i fire forskjellige kinesiske byer. Alle fire oppgir den samme adressen som «leverandørens nettsted».
Adressen fører ikke til et nettsted, men til delte Word-dokumenter på en privat OneDrive-konto, og alle fire lenkene ender på samme kontoidentifikator hos Microsoft. Appene det gjelder er «Genimi : Norsk AI Assistent», «Midjournoy : Norsk AI-tegning», «Midjaurney: Norsk AI kuns» og «Nano Banane: Norsk AI Kunst». Tre av dem låner et merkenavn fra Google eller Midjourney.
Vi kan ikke si hvem som eier kontoen. Vi kan likevel si at fire tilsynelatende uavhengige selskaper deler den, og at appene deres følger samme mønster i navn, pris og oppbygning.
Personvernerklæringen er et Word-dokument
28 av de 49 appene vi fikk lest, har personvernerklæringen sin på en gratistjeneste framfor et eget domene. Noen bruker Google Sites, noen bruker skjemaverktøyet TermsFeed, og tre har den som Word-dokument på den samme OneDrive-kontoen. Ingen av de fire ekte leverandørene i sammenligningsgruppen gjør dette.
App Store-opplysningene om personvern trenger en presisering. Apple skriver det selv, ordrett, på hver enkelt appside: «Denne informasjonen har ikke blitt verifisert av Apple.» Alt som står under «Apper og personvern» er utviklerens egen beskrivelse av sin egen praksis. For en app som ber deg lime inn et vedtaksbrev eller en kontrakt, er dokumentet på OneDrive den eneste beskrivelsen du har av hvor teksten havner.
Vi har skrevet mer om hva de store leverandørene faktisk gjør med det du limer inn i Lagrer ChatGPT det du skriver?, og samlet vilkårene deres i datasettet AI-verktøy og personvern.
Fjorten av appene ser forlatt ut
14 av de 58 appene har ikke fått en oppdatering på over ett år, og selger fortsatt abonnement. «AI chat- AI chatbot Norsk» ble sist oppdatert for 1 254 dager siden, altså i 2023. «ChatGPT på norsk», som tar 599 kroner for et årsabonnement, har ikke vært oppdatert på 1 056 dager.
Det betyr noe utover vedlikehold. En app som bygger på en leid AI-modell, må oppdateres når modellen bak byttes ut. En app som har stått urørt i tre år, selger tilgang til noe som var nytt for tre år siden.
Hva du bør se etter
Fire kontroller tar under et minutt hver, og de fanger alt vi har beskrevet her.
Sjekk hvilken periode prisen gjelder for. Står det «per uke», multipliser med 52 før du sammenligner. Er det stor forskjell mellom uke- og årsprisen i samme app, mener vi ukesprisen er satt opp for at noen skal velge feil.
Sjekk hvem utgiveren er. Navnet står under «Informasjon» nederst på appsiden i App Store. Er det et selskap du aldri har hørt om, i et land appen ikke nevner, har du et svar på hvem som står bak.
Se etter stavemåten. «ChatGTP», «Gemimi» og «Midjournoy» er ikke skrivefeil fra utviklerens side, men navn som er laget for å bli forvekslet med noe annet.
Vurder om du trenger appen. ChatGPT, Gemini, Claude og Copilot har alle egne gratisapper som svarer på norsk, laget av selskapene som eier modellene. Hvis du vil sammenligne dem, har vi gjort det i ChatGPT vs Claude vs Gemini.
Det vi ikke kan si
Vi har ikke kjøpt abonnement i noen av appene, og vi har ikke testet hvor godt de svarer på norsk. Denne gjennomgangen handler om hva som står i App Store: hvem som utgir appene, hva de koster, og hva utgiverne selv oppgir.
Vi kan heller ikke si at noen av appene bryter loven. Å bygge en app på en leid AI-modell er en helt vanlig forretningsmodell, og en ukespris er lovlig så lenge den er oppgitt. Vi dokumenterer avstanden mellom det appene lover i navnet, og det de faktisk er.
Landangivelsene i datasettet er utledet av den juridiske selskapsformen i utgivernavnet, og de står oppført som indikasjon i datasettet av den grunn. Opplysningen om Enhetsregisteret er derimot slått opp og verifisert for hver enkelt utgiver.
App Store endres daglig. Tallene her er hentet 28. august 2026, og datoen står i datasettet slik at du kan se hvor gammelt materialet er når du leser det.
Kilder. Utvalget og alle tallene i saken ligger i det åpne datasettet 58 norske AI-apper, som kan lastes ned som JSON og CSV. Appene er hentet fra norsk App Store via Apples eget søke-API, og hver app som er nevnt over, er lenket til sin egen butikkside. Opplysningene under «Apper og personvern» er utviklerens egne: Apple skriver selv at «Denne informasjonen har ikke blitt verifisert av Apple». Utgiverne er slått opp i Enhetsregisterets åpne API hos Brønnøysundregistrene, med kontrollsøk på kjente selskaper for å bekrefte at oppslaget virker. Rå-HTML fra alle appsidene er arkivert, slik at analysen kan kjøres om uten å hente noe på nytt.
