AI er dataprogrammer som utfører oppgaver vi vanligvis forbinder med intelligens: forstå språk, kjenne igjen bilder, trekke slutninger og foreslå svar. Generativ AI er den grenen av feltet som lager noe nytt, enten det er tekst, bilder, lyd eller kode, og det er dit chatbotene ChatGPT, Claude og Gemini hører. Her er forklaringen på begge deler, og på hva som skiller dem.
Hva er AI enkelt forklart?
AI er programvare som er trent opp på eksempler. Systemet bruker mønstrene fra eksemplene til å beregne hvilket svar som er mest sannsynlig riktig i en ny situasjon.
Et vanlig program følger en oppskrift noen har skrevet: hvis beløpet er over en viss grense, gjør dette. Et system basert på maskinlæring får i stedet tusenvis av eksempler, for eksempel e-poster som på forhånd er merket som søppelpost eller vanlig post, og finner selv ut hva som kjennetegner de to gruppene. Systemet har regnet fram regelen selv ut fra eksemplene, uten at noen har formulert den på forhånd. Kvaliteten på svarene avhenger derfor av hvilke eksempler systemet har fått se.
Hva er generativ kunstig intelligens?
Generativ kunstig intelligens er teknikker innen maskinlæring der målet ikke bare er å analysere data, men å lage nye data: tekst, bilder, lyd, video eller programkode. Slik definerer Store norske leksikon begrepet, og leksikonet oppgir generativ KI, generativ AI og GenAI som andre navn på det samme. Det er en samlebetegnelse for flere typer systemer, ikke én bestemt teknologi.
Kjernen i en chatbot er en språkmodell. Den er trent på svært store mengder tekst og har lært hvordan ord og setninger vanligvis følger hverandre. Når du skriver inn en instruksjon, lager modellen ny tekst ut fra disse mønstrene. Den henter som regel ikke fram et bestemt eksempel fra treningen, men setter sammen noe som ligner på det den har sett. De samme systemene er etter hvert utvidet til å lage og tolke bilder, lyd og video, og mange av dem kan søke på nettet før de svarer.
Det store gjennombruddet kom i november 2022, da det amerikanske selskapet OpenAI lanserte ChatGPT. Siden har Claude fra Anthropic, Gemini fra Google og Copilot fra Microsoft kommet til, og bildeverktøy som lager et bilde av en tekstbeskrivelse hører til samme familie. Vil du vite hvilken chatbot som passer deg, har vi sammenlignet dem i Beste AI-assistent.
Hva er forskjellen på AI og generativ AI?
AI er samlebetegnelsen på alle systemer som løser oppgaver ved å lære av eksempler. Generativ AI er én gren av denne familien. Skillet går på hva systemet leverer: en vurdering av noe som allerede finnes, eller noe nytt som ikke fantes før du spurte.
- AI som vurderer og sorterer: søppelpostfilteret i e-posten, ansiktsgjenkjenningen som låser opp mobilen, ruteforslaget i kartappen, anbefalingene i strømmetjenesten og bankens sjekk av om et kortkjøp ser ut som svindel. Svaret er et ja eller nei, en kategori eller et tall, og det ligger som regel skjult inne i en tjeneste du bruker til noe annet.
- Generativ AI, som lager noe: ChatGPT som skriver utkastet til klagebrevet, et bildeverktøy som tegner et bilde av beskrivelsen din, en oppsummering av et langt dokument, en oversettelse eller et stykke programkode. Svaret er et nytt innhold, og du ser og styrer det selv gjennom det du skriver inn.
De to gruppene bygger på samme grunnlag. Begge er maskinlæring, begge er trent på eksempler, og begge regnes som det Store norske leksikon kaller smal kunstig intelligens, altså systemer som er rettet mot avgrensede oppgaver. En chatbot kan brukes til mange slags språkoppgaver i samme samtale, men den er likevel et avgrenset system og ikke en generell intelligens.
Skillet er verdt å kjenne av to grunner. Når noen sier «AI» i dag, mener de som regel generativ AI, altså chatbotene, selv om den andre typen har ligget i mobilen og nettbanken i mange år. Og feilene ser ulike ut: når søppelpostfilteret tar feil, havner en e-post i feil mappe, mens en chatbot som tar feil kan levere en oppdiktet lovparagraf i et brev du er i ferd med å sende. Hvordan det skjer, kommer vi til under.
Er AI og KI det samme?
Ja, AI og KI betyr nøyaktig det samme. AI er den engelske forkortelsen, KI er den norske, og begge viser til kunstig intelligens. Det samme gjelder generativ AI og generativ KI.
Hvilken av dem du møter, avhenger mest av hvem som skriver. Vi bruker AI, mens Udir, universitetene og EU-regelverket bruker KI. Hvorfor det har blitt to ord, og hva du bør velge selv, har vi skrevet om i Hva er forskjellen på AI og KI?.
Hva brukes AI til i dag?
AI brukes allerede i tjenester du bruker uten å tenke over det, og i chatboter der du skriver inn et spørsmål og får svar. Slike innebygde funksjoner har vært i bruk i mange år, mens chatbotene fikk stor utbredelse da ChatGPT ble lansert mot slutten av 2022.
I mobilen ligger AI bak ansiktsgjenkjenningen som låser opp skjermen, ruteforslagene i kartappen, filtrene i kameraet og dikteringen som gjør tale om til tekst. Vanlige bruksområder for en chatbot er å få et brev eller et vedtak forklart i vanlig norsk, å få hjelp til å skrive og stramme opp en e-post eller en klage, og å oversette eller oppsummere noe som er langt.
Slik oppstår feil svar fra chatboter
En chatbot slår ikke opp svaret i en fasit, men beregner hvilken rekke av ord som er mest sannsynlig ut fra mønstrene i treningsdataene. Den har ingen sikker mekanisme for å avgjøre om svaret er sant, og språket er like flytende enten innholdet stemmer eller ikke. Slike oppdiktede svar kalles hallusinasjoner.
Du kan derfor få et oppdiktet paragrafnummer, en lov som ikke finnes, en feil dato eller en lenke som ikke virker, presentert i samme form som alt annet. Chatboter med innebygd nettsøk reduserer problemet, men fjerner det ikke: også kildehenvisningene kan være oppdiktet eller gjengi kilden feil. Behandle svaret som et utkast, og sjekk tall, navn, datoer og henvisninger i kilden før du bruker dem til noe som betyr noe.
Er AI farlig?
De reelle problemene i dag handler om feil svar, personvern og hvem som får tak i det du skriver inn. Systemer med generell intelligens på menneskelig nivå finnes ikke, og er foreløpig bare en hypotetisk mulighet.
Du styrer selv hva du limer inn. Personopplysninger om andre, fødselsnumre, helseopplysninger, passord og taushetsbelagt informasjon fra jobben hører ikke hjemme i et chattevindu, og det du skriver inn, kan bli lagret. Hvordan det fungerer i praksis, og hva du kan slå av, har vi gått gjennom i Er ChatGPT trygt? Personvern i gratisversjonen forklart. Den andre risikoen er at du stoler på et svar som er feil, og sender det videre uten å sjekke.
Hva står AI for på engelsk?
AI står for artificial intelligence, som på norsk blir kunstig intelligens. «Artificial» betyr kunstig eller menneskeskapt, og bokstavene uttales gjerne som på engelsk, «ei-ai». Generativ AI kommer fra engelsk generative artificial intelligence, og forkortes ofte GenAI.
Selve ordet intelligens er omstridt i fagmiljøene. Noen mener det villeder oss til å tro at et dataprogram har egenskaper som hører mennesker til, mens andre mener intelligent atferd godt kan skilles fra bevissthet og forståelse.
Hva forsker fagfeltet AI på?
Kunstig intelligens er et fagfelt innen informatikk som undersøker hvordan datasystemer kan settes i stand til å lære av erfaring, trekke slutninger, forstå språk, tolke sanseinntrykk og planlegge handlinger. Ordet brukes også om selve metodene og systemene som kommer ut av dette arbeidet.
Fagfeltet har vært en del av informatikken siden 1950-årene, men fikk stor utbredelse først fra 2010-tallet. Det deles inn i underområder som bildeanalyse, robotikk og språkteknologi, og bygger på fag som statistikk, logikk, matematikk, psykologi og filosofi.
Vil du prøve selv, trenger du ikke forstå teknikken bak. Åpne en chatbot, lim inn et brev du ikke skjønner, og be om en forklaring i vanlig norsk. Det du skriver inn i et slikt felt, kalles en prompt, og jo mer du forteller om hva du vil ha og hvem svaret er til, jo bedre blir det. Den komplette guiden på norsk tar deg gjennom resten, og på Start her har vi samlet det du bør lese først.
