Skriv utkastet selv og la AI-en rette teksten

Mange ber AI-en om et ferdig utkast, får tilbake noe glatt og generelt, og bruker resten av tiden på å gjøre det om til sitt eget. Vi anbefaler motsatt rekkefølge: du skriver utkastet, og AI-en retter og foreslår. Det gjør både e-posten, søknaden og rapporten bedre.

Arbeidsmåten har tre trinn. Du skriver utkastet, AI-en retter og foreslår, og du velger hva du tar inn. Da kommer innholdet, rekkefølgen og stemmen fra deg, mens modellen vurderer en tekst som allerede finnes.

Generativ kunstig intelligens (KI) lager nye data ut fra mønstre i det den er trent på, slik Store norske leksikon beskriver det. Gir du en tynn instruks, fyller modellen hullene med de vanligste formuleringene. Derfor blir et AI-skrevet utkast fra bunnen av ofte korrekt uten å si noe om din sak.

Skriv utkastet selv først

Utkastet ditt trenger ikke være pent. Det kan være halve setninger, punkter i feil rekkefølge og en parentes der du ikke husker tallet. Poenget er at tre ting ligger på plass før AI-en slipper til: hva du faktisk vil ha sagt, hvilke fakta som gjelder i din sak, og hvordan du pleier å snakke.

Ber du i stedet om et ferdig utkast, må du bruke like lang tid på å finne ut hva som mangler. Modellen har ingen opplysninger om at fristen ble flyttet, at det var tredje gang leverandøren leverte for sent, eller at mottakeren er en kollega du har jobbet med i ti år. Den skriver rundt det som mangler, og resultatet blir en tekst som ikke er knyttet til din situasjon.

Tre prompter for retting og innstramming

De fleste gode instruksjoner til en skrivehjelp handler om å begrense hva den skal gjøre. Uten grenser omformulerer modellen gjerne hele teksten, bytter ut ordene dine med mer formelle varianter og legger til et avsluttende avsnitt som oppsummerer det du nettopp sa. Promptene under setter slike grenser. Vil du bygge flere selv, har vi gått gjennom oppbyggingen i prompt-verkstedet.

1. Rett bare feil

En e-post som allerede er god, trenger først og fremst korrektur. Lista med endringer nederst gjør at du kan se hva som ble gjort uten å lese hele teksten på nytt, og du oppdager fort om modellen har begynt å pynte i stedet for å rette.

2. Stram inn 30 prosent

Ber du bare om «kortere», får du gjerne noen få setninger mindre. Ber du om 30 prosent, må modellen ta stilling til hva som kan ryke, og du ser hvilke setninger den regner som unødvendige. Er du uenig i halvparten, setter du dem tilbake, og teksten er likevel strammere enn den var. For brev og vedtak som skal være lette å forstå, har vi en egen gjennomgang i AI til klarspråk.

3. Si hva som er uklart

Denne prompten gir deg en lesning av teksten uten forkunnskapen du selv sitter med. Svarer modellen feil på spørsmål 1 eller 4, er teksten uklar på de punktene. Da vet du hva du skal rette opp.

Slik luker du ut maskinpreget

Noen få språkvaner går igjen i tekster som er skrevet av en språkmodell, og de er lette å kjenne igjen når du først har sett dem. Under står vanene du bør se etter:

• Treklang-adjektiver. Tre beskrivende ord på rad, gjerne stigende: «tydelig, konkret og effektiv», «rask, trygg og brukervennlig». Behold ett, stryk de to andre, og sjekk om det ene som står igjen, sier noe.
• Speilvendte par. Setninger som balanserer to halvdeler mot hverandre: «den løfter det svake og flater ut det særegne», «teksten blir lengre og budskapet kortere». Si det ene, så det andre, i to vanlige setninger.
• «I dagens samfunn». Og slektningene: «i en verden der», «i en tid der», «stadig flere opplever at». De innleder uten å informere. Begynn i stedet på den første setningen som faktisk handler om saken din.
• Lange bindestreker. Den lange streken uten mellomrom midt i setninger er engelsk sats. På norsk bruker vi komma, kolon, punktum eller kort tankestrek med mellomrom rundt. Søk opp tegnet og erstatt det.
• Floskler uten innhold. «Det er verdt å merke seg at», «viktig å huske på er at», «når alt kommer til alt». De er fyll foran en setning som klarer seg alene.
• Punktlister der alt er like langt. Seks kuler på én linje hver, uten eksempler eller tall, gir leseren lite. Enten gir du hvert punkt noe konkret, eller så skriver du dem som tekst.
• Avsnitt som ender med en snert. En kort, fyndig setning som oppsummerer det du nettopp sa, lagt til bare for rytmen. Avsnittet er ferdig når poenget er sagt.
• Oppsummeringen til slutt. «Kort oppsummert» etterfulgt av de samme tre poengene en gang til. I en e-post eller en søknad er den som regel unødvendig.
• «Ikke bare, men også». Uttrykket tåler en forekomst i en lengre tekst, men gjentas det flere ganger, preger det hele teksten.

Du kan også få AI-en til å gjøre sorteringen for deg, så lenge den ikke får lov til å skrive om noe samtidig.

4. Marker maskinpreg

Det finnes ingen pålitelig måte å avgjøre om en norsk tekst er skrevet av en maskin på. Verktøy som hevder å måle det, bommer begge veier, noe vi har skrevet om i saken om AI-detektorer og norsk tekst. Poenget med å luke ut maskinpreget er at teksten blir lettere å lese.

Slik gjør du det i fire teksttyper

E-post, innlegg, søknad og rapport tåler ulik behandling. I en e-post er den vanligste feilen at AI-en gjør deg mer formell enn du er. Be om innstramming heller enn omskriving, behold din egen hilsen og avslutning, og la modellen foreslå tre emnefelt du kan velge mellom. Emnefelt er en oppgave modellen løser greit, siden den har hele teksten foran seg.

I et innlegg, enten det er på Facebook eller i lokalavisa, avgjør de to første setningene om noen leser videre. Et nyttig grep er å be om fem alternative åpninger hentet fra setninger som allerede står i din egen tekst, uten at det legges til nye påstander. Da velger du mellom dine egne formuleringer.

I en søknad bør du aldri la AI-en fylle inn erfaring. Modellen har ingen opplysninger om jobbene dine og fyller ut med formuleringer som høres rimelige ut. Lim heller inn utlysningen og ditt eget utkast, og be om én ting: hvilke krav i annonsen som ikke er besvart i teksten min, og hvor svaret eventuelt står utydelig. Da får du en huskeliste du kan skrive ut selv.

I en rapport svikter strukturen først. Et effektivt grep er å be om én setning som oppsummerer hvert avsnitt, uten annen kommentar. Stemmer ikke oppsummeringen med det du mente avsnittet skulle si, er avsnittet uklart. Du ser også raskt om to kapitler sier det samme med ulike ord.

Les gjennom teksten før du sender

Før du sender, les teksten høyt. Det tar et halvt minutt for en e-post og fanger det meste av det stive. Snubler du i en setning, bør du skrive den om. Setninger du aldri ville sagt til personen over bordet, hører sjelden hjemme i en e-post til samme person.

Sjekk deretter alle tall, navn, datoer, paragrafer og beløp mot originalen din. En språkmodell kan endre et tall i en omskriving uten å si fra, og den kan legge til en presisering som høres riktig ut, men som ingen har sagt. Du har selv ansvaret for det som står i teksten.

Noen tekster bør du la AI-en ligge unna: kondolanser, beskjeder i en konflikt, tilbakemeldinger til en ansatt som har det vanskelig, og meldinger til folk som står deg nær. Vi mener du bør skrive disse selv, fordi det personlige og ujevne er det som betyr noe for mottakeren.

Jobber du mye med tekst, slipper du å gjenta rammene hver gang. Legg inn at du skriver på bokmål, at du vil ha rettelser og ikke omskrivinger, og hvilke ord du ikke bruker, i de faste instruksjonene til assistenten din. Vi har forklart hvordan det settes opp i guiden om egendefinerte instruksjoner, og oppsettet gjelder hver gang du åpner et nytt vindu.