Det finnes ingen nasjonal regel som sier ja eller nei til AI i skolen. Det som finnes, er hjelpemiddelregler på eksamen, lokale ordensreglement, krav til vurderingsgrunnlag og egne regler ved universitetene. Her går vi gjennom reglene, med lenker til kildene.
Det finnes ikke noe nasjonalt forbud
Verken Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet har innført et nasjonalt forbud mot kunstig intelligens (KI) i grunnskolen og videregående. Udir bruker forkortelsen KI der vi bruker AI, og det er samme sak, som vi har skrevet om i saken om forskjellen på KI og AI. Reglene settes på tre nivåer: hjelpemiddelreglene på eksamen er nasjonale, resten bestemmes av skoleeier, skolens ordensreglement og læreren som gir oppgaven.
Spørsmålet «er det lov?» har derfor nesten alltid et lokalt svar. Det som gjelder for akkurat din innlevering, står i oppgaveteksten eller i reglementet skolen har vedtatt, og det er den teksten du skal lese først.
Dette sier Udir om AI i skolen
Tre ting fra Utdanningsdirektoratet er verdt å kjenne til. For det første er skoleeier, altså kommunen eller fylkeskommunen, ansvarlig for personvernet når et KI-verktøy tas i bruk i undervisningen. Skolen kan ikke pålegge elever å opprette private kontoer hos en tjeneste uten at dette er vurdert og avtalt.
For det andre krever forskriften at læreren har grunnlag for å vurdere elevens kompetanse. Leverer en elev tekst som læreren ikke kan knytte til elevens egen kunnskap, kan konsekvensen bli manglende vurderingsgrunnlag i faget.
For det tredje regulerer skolens ordensreglement juks på prøver og innleveringer som ikke er eksamen. Står det ingenting om AI der, gjelder den vanlige regelen om at arbeidet skal være ditt eget.
Chatboter er ikke tillatt på eksamen
På skriftlig eksamen er hovedregelen at alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av åpent internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Oversikten ligger hos Udir under eksamen. ChatGPT, Gemini, Claude og Copilot faller inn under unntaket, fordi de forutsetter at du sender tekst ut av eksamenslokalet og får svar tilbake. Å bruke dem under eksamen er fusk, uansett hva du bruker svaret til.
Konsekvensen er at eksamen blir annullert. For elever i videregående betyr annullering at man tidligst kan gå opp til samme eksamen ett år senere, og da som privatist.
Forberedelsesdelen følger andre regler. På forberedelsesdagen til muntlig og muntlig-praktisk eksamen, og på forberedelsesdelen til enkelte skriftlige eksamener, er alle hjelpemidler tillatt, også hjelp fra andre. Der kan du bruke en chatbot til å forklare et vanskelig begrep eller lage spørsmål du kan øve på. Selve vurderingen skjer på eksamensdagen. Sjekk likevel hva skolen din har sagt om forberedelsesdagen, for den kan legge på egne rammer.
Skolen bestemmer på prøver og innleveringer
Heldagsprøver, tentamen, fagartikler og mappeinnleveringer er ikke eksamen, og her finnes det ingen nasjonal fasit. Noen lærere tillater AI til idémyldring og struktur, men ikke til ferdig tekst. Andre krever at du leverer en kort redegjørelse for hva du har brukt verktøyet til. Noen lærere stenger bruken helt.
Tre spørsmål er verdt å få skriftlig svar på før du starter, enten i oppgaveteksten eller i en melding til læreren:
- Er AI tillatt til denne oppgaven, og i så fall til hva: idéer, disposisjon, forklaringer, språkvask?
- Skal bruken oppgis, og hvor: i teksten, i referanselisten eller i et eget vedlegg?
- Hva skjer hvis jeg er usikker på om noe er innenfor?
Har du svaret på papir eller i Teams, har du også dokumentasjonen hvis det oppstår tvil senere.
NTNU og UiO krever at du oppgir bruken
På universitet og høgskole er reglene strammere, og sanksjonene er hardere. UiO og NTNU har begge publisert hva som regnes som fusk ved eksamen og innleveringer. Fellestrekket er at det er fusk å levere tekst som er produsert av andre eller av et verktøy, uten at det er oppgitt. Ved fusk kan eksamen annulleres, og studenten kan utestenges i inntil ett år etter universitets- og høyskoleloven.
Det som gjelder for deg, står i oppgaveteksten for det enkelte emnet. Et emne kan tillate språkvask med KI og samtidig forby at verktøyet brukes til å generere faglig innhold. Et annet kan kreve en kort KI-erklæring bakerst i besvarelsen. Den generelle siden til lærestedet gir rammen. Emnebeskrivelsen og oppgaveteksten sier hvilken regel du blir målt mot. Finner du ikke svaret, spør emneansvarlig og ta vare på svaret.
Slik oppgir du ChatGPT som kilde etter APA 7
ChatGPT er ikke en kilde til fakta. Modellen oppgir ikke hvor opplysningene kommer fra, og to personer som stiller samme spørsmål, kan få ulike svar. Skal du dokumentere en påstand, finner du den opprinnelige kilden og refererer til den. Du oppgir ChatGPT fordi du har brukt et verktøy, på samme måte som du oppgir programvare.
APA behandler chatboter som programvare, og forklarer det på bloggen sin om hvordan man siterer ChatGPT. I norsk variant blir det slik:
- Referanselisten: OpenAI. (2026). ChatGPT (versjon 14. mars 2026) [stor språkmodell]. https://chat.openai.com
- I teksten: (OpenAI, 2026), eller «Da vi ba ChatGPT om en forklaring av begrepet (OpenAI, 2026), …»
- Andre verktøy: Anthropic. (2026). Claude (versjon …) [stor språkmodell]. https://claude.ai, og Google. (2026). Gemini …
Opphavet føres på selskapet som står bak modellen. Årstallet er året for versjonen du brukte. Den norske oversettelsen av «large language model» er «stor språkmodell», og noen institusjoner bruker «KI-verktøy» eller «generativ KI» i klammen. APA anbefaler i tillegg at du skriver i teksten hvilken forespørsel du ga, og legger forespørsel og svar i et vedlegg, fordi den som leser oppgaven, ikke kan hente fram utskriften selv. Uten vedlegg behandles samtalen som personlig kommunikasjon.
Norske maler kan avvike litt. Universitetsbibliotekene står bak Søk & Skriv og Kildekompasset, som begge har oppdaterte eksempler på APA 7 på norsk. Bruker lærestedet ditt en egen mal, er det den som gjelder. Mange emner vil dessuten ha bruken beskrevet i et metodeavsnitt eller i en erklæring, og da holder det ikke å føre opp OpenAI bakerst.
Er det lov å bruke AI til rettskriving?
Det kommer an på hva som vurderes, og på hvor langt verktøyet går. Stavekontrollen i Word har vært akseptert i skolen i mange år, og elever med lese- og skrivevansker har rett til tilrettelegging med egne hjelpemidler. Å rette skrivefeil, kommaer og bøyningsformer regnes normalt som språkstøtte.
En chatbot gjør som regel mer enn det. Ber du ChatGPT «rette» en tekst, får du som regel omskrevne setninger, ny ordstilling og nye formuleringer tilbake. Da leverer du modellens formuleringer, og i norsk, engelsk og andre fag der skriftlig kompetanse vurderes, er det nettopp språket læreren setter karakter på. På eksamen gjelder dessuten hjelpemiddelreglene: lokale ordbøker og stavekontroll som ligger på maskinen, er normalt greit, mens alt som krever nett, er stengt. Skolen opplyser hva som er åpent i eksamenssystemet.
På innleveringer der AI er tillatt til språk, kan du be modellen peke på feilene uten å skrive teksten din om. Be om en liste med linjenummer, hva som er galt og hvorfor, så gjør du endringene selv. Da beholder du språket ditt, og du lærer noe av rettingen.
Slik bruker du AI før en prøve
Å bruke AI som privatlærer skiller seg mye fra å levere det modellen skriver. Å lage øvingsspørsmål fra egne notater, be om forklaringer på to nivåer, teste om du klarer å forklare stoffet tilbake og få pekt ut hull i forståelsen, er bruk som ikke havner i en innlevering i det hele tatt. Vi har samlet flere slike grep i guiden om AI som privatlærer.
Øvingsprompt før prøven
Denne bruken gir deg spørsmål, retting av forståelsen din og en leseliste, og ingenting av det ender som tekst i en besvarelse.
Hvis du blir mistenkt uten å ha jukset
Såkalte AI-detektorer er ikke pålitelige, og de er svakest på norsk, noe vi har gått gjennom i saken om AI-detektorer og norsk tekst. Et detektorutslag er derfor ikke bevis, og flere læresteder fraråder å bruke slike verktøy som grunnlag alene.
Du styrker din egen sak ved å kunne vise arbeidet ditt. Skriv i Word eller Google Docs med versjonshistorikk slått på, ta vare på notater, utkast og kildene du har lest, og vær forberedt på å forklare innholdet muntlig. Blir det likevel en sak, har du rett til å uttale deg før det fattes vedtak, og i alvorlige saker på universitetet har studenten rett til advokat betalt av lærestedet.
Dette bør foreldre sjekke
ChatGPT har 13 år som nedre aldersgrense, og brukere under 18 skal ha samtykke fra en foresatt, ifølge OpenAIs brukervilkår. Det er verdt å vite for foreldre til barn på mellomtrinnet. Blir barnet bedt om å bruke et KI-verktøy i undervisningen, er det skoleeier som skal ha vurdert personvernet, og du kan be om å få vite hvilken avtale som ligger til grunn.
Hjemme er det nyttig å bli enige om hva verktøyet brukes til. Forklaringer, øvingsspørsmål og gjennomgang av en prøve etterpå er bruk som bygger kunnskap. Ferdig tekst levert som eget arbeid er den grensen reglementene faktisk setter.
Ta vare på oppgaveteksten. Når en lærer, sensor eller nemnd skal vurdere om bruken var innenfor, er det oppgaveteksten som gjelder.
