En AI-assistent er til størst nytte i arbeidet rundt selve teksten i et bokprosjekt. Den kan bygge disposisjon, foreslå research-spørsmål, finne hull i tidslinjen og lese utkastet ditt kritisk. Selve prosaen bør du skrive selv, og grunnen er praktisk.
Et bokmanus består av mye arbeid som ikke handler om å formulere setninger. Du må holde oversikt over tjue kapitler, huske hva en birolle het i kapittel tre, sjekke om årstallene henger sammen, finne ut hva du må undersøke før du kan skrive videre, og vurdere om kapittel ni gjør jobben sin. Dette er oppgaver en språkmodell er bygget for, fordi den kan behandle store mengder tekst samtidig og svare på spørsmål om innholdet.
Nytten er mindre når modellen skal skrive scenene dine. Generativ kunstig intelligens (KI) lager tekst ved å forutsi hva som sannsynligvis kommer videre. Sannsynlig språk blir gjennomsnittlig språk, mens en roman eller en fagbok trenger det presise og det du selv vet.
Kan AI skrive kapitlene for deg?
Teknisk sett kan modellen det. Problemet er at resultatet ligner på alt annet som er skrevet på samme måte. AI-prosa har noen gjenkjennelige mønstre: tre adjektiver på rad, avsnitt som avsluttes med en oppsummerende setning leseren allerede har forstått, personer som «kjente en bølge av uro skylle over seg», og en jevn rytme uten brudd. Teksten er sjelden direkte dårlig, men den er for lite spesifikk til å feste seg hos leseren.
Det er lite sannsynlig at et program avslører deg om du leverer AI-skrevne kapitler, for AI-detektorer fungerer dårlig på norsk tekst, og en konsulent som leser manuset ditt, har ingen knapp å trykke på. Faren er heller at en som leser manus til daglig, kjenner igjen det flate språket, og at boka blir kjedelig å lese.
AI kan likevel være nyttig til passasjer du selv synes er kjedelige, men som må stå der. Det kan være overgangen mellom to scener, en kort oppsummering av bakgrunnsstoff eller et sammendrag av et kapittel til bruk i en søknad. Skriv det om i din egen stemme etterpå, og regn med at du må.
Fem oppgaver AI kan brukes til
Disposisjon. Gi modellen premisset, målgruppen og lengden du sikter mot, og be om tre ulike kapittelstrukturer som løser samme stoff på forskjellig måte. Be ikke om «den beste». Tre alternativer gjør at du må ta valget selv.
Research-spørsmål. Bruk modellen til å lage listen over hva du må finne ut. Den kan si at en sakprosabok om et industristed på 70-tallet trenger tall for sysselsetting, et søk i avisarkiv på nedleggelsen, et intervju med noen som var der, og en avklaring av hva lokalbefolkningen kalte anlegget. Modellen kan også oppgi kilder som ikke finnes, med forfatter, årstall og sidetall. Selve stoffet henter du i arkiv, på Nasjonalbiblioteket eller hos folk som var til stede.
Plotthull og kontinuitet. Lim inn flere kapitler og be om en liste over motsetninger: hvor noen vet noe de ikke kan vite ennå, hvor en bil skifter farge, hvor avstanden mellom to steder tar ulik tid i to scener. Modellen løser denne mekaniske oppgaven raskt.
Tilbakemelding på utkast. En modell kan ikke si om boka er god. Den kan peke på hvor den mister tråden, hvordan den oppsummerer innholdet i kapittelet, og hvilke spørsmål som står ubesvart. Det er nyttig informasjon også når du er uenig.
Korrektur og konsistens. Mot slutten kan modellen finne inkonsekvens i navneformer, tallformat, anførselstegn, orddeling og bruk av kursiv. Be om en liste med funn og sitat av setningen, ikke en rettet versjon av filen. Får du filen tilbake, mister du oversikten over hva som ble endret.
Slik holder du karakterer og stil samlet
I et langt skriveprosjekt starter hver nye samtale tomt. Du forklarer hvem hovedpersonen er, hvilken tone boka har og hva du holder på med, om igjen og om igjen. Både ChatGPT og Claude har en prosjektfunksjon, kalt Projects, som løser dette: et prosjekt er en mappe med egne instruksjoner og egne filer som alle samtaler i mappen har tilgang til. Hvilke abonnementer som inkluderer funksjonen, og hva de koster, må du sjekke på OpenAIs og Anthropics egne prissider.
Legg inn ett prosjekt per bok, og last opp fire ting: et synopsis på en side, en personliste med alder, utseende, språkføring og hva hver person vil, en tidslinje, og tre til fem sider av din egen beste tekst som stilprøve. I instruksjonsfeltet skriver du rammene for samarbeidet, for eksempel at modellen aldri skal skrive scener, alltid skal svare på norsk, og alltid vise til kapittelnummer når den kommenterer. Det samme grepet i liten skala er egendefinerte instruksjoner, som gjelder på tvers av alt du gjør. Hvordan prosjektmappene fungerer i praksis hos Anthropic, går vi gjennom i guiden til Claude.
Start en ny samtale per kapittel eller per arbeidsøkt. Lange samtaler blir tunge og uoversiktlige, og du mister raskt sporet av hva modellen har fått vite. Filene i prosjektet holder på informasjonen for deg.
Prompter som gir tilbakemelding uten omskriving
En språkmodell glatter som standard ut teksten den får. Ber du om tilbakemelding på et kapittel, får du gjerne kapittelet tilbake i en omskrevet versjon, og da er stemmen din borte. Løsningen er å forby omskriving eksplisitt og be om diagnose i stedet.
Prompt: diagnose av kapittelutkast
Sammendraget i punkt én viser om kapittelet formidler det du mente. Stemmer det ikke med din egen forståelse av kapittelet, har du en formidlingsjobb å gjøre, uansett hva modellen sier om resten. Videre kan du følge opp i samme samtale uten nye lange prompter: be den markere hvor tempoet faller ved å vise til avsnittsnummer, be den sjekke kapittelet mot personlisten i prosjektet, eller be den liste opp hva leseren vet nå, som hun ikke visste før kapittelet startet. Flere ferdige prompter og oppskriften på å bygge dine egne finner du i promptverkstedet vårt.
Modellen kan ikke vurdere om boka er verdt å gi ut. Den har ingen informasjon om markedet, om hva som allerede finnes i norske bokhandler, eller om stemmen din er interessant for lesere. Den vurderingen må komme fra lesere, et forlag eller en konsulent du betaler.
Hvem eier teksten AI genererer
Åndsverkloven verner det som er «uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats», jamfør åndsverkloven § 2 på Lovdata. Kravet retter seg mot en menneskelig innsats. Tekst som er generert av en modell, uten at et menneske har gjort de skapende valgene, faller derfor utenfor det loven beskytter, og da har ingen enerett til den.
Praktisk betyr det to ting for deg. Det du selv har skrevet, er ditt, også om du har brukt AI til å finne hull i det eller til å rette komma. Hele passasjer du har limt inn uendret fra en modell, står i en uklar posisjon: du kan ikke regne med å ha enerett til dem, og du kan heller ikke regne med at andre får en helt annen tekst ut av samme type spørsmål. Hvor grensen går når et menneske har redigert maskintekst tungt, er ikke avklart gjennom norsk rettspraksis vi kan vise deg. Vil du ha en oppdatert framstilling av rettstilstanden, er Patentstyret og Kulturdepartementet stedene å lete.
Vi mener du bør skrive mest mulig av boka selv, fordi du da har færre uavklarte rettighetsspørsmål å forholde deg til.
Slik finner du forlagets regler for AI
Vi gjengir ikke retningslinjene til enkeltforlag i denne artikkelen. De endres, de er ulike fra hus til hus, og en formulering vi siterer i dag, kan være feil om et halvår. Gjør dette i stedet før du sender inn: finn forlagets egen side for innsending av manus, som regel kalt «send inn manus» eller «manusveiledning», og les hva som står om bruk av AI. Står det ingenting, send en kort e-post til redaksjonen og spør. Svaret fra redaksjonen er det som gjelder for ditt manus.
Regn med at spørsmålet kommer, enten i et skjema eller i en samtale. Svar ærlig og konkret, for eksempel at du har brukt AI til struktur og tilbakemelding, men skrevet teksten selv. Et forlag som skal investere i en bok, må vite hva de kjøper rettighetene til.
Lagre daterte versjoner av utkastene dine underveis, i en egen mappe. Rekken av utkast viser hvordan teksten ble til, og er grei dokumentasjon å ha hvis noen spør.
